Landbruk, kyr og hester er nå byttet ut med fjell, lavasletter og isbreer.

Island (2018): Mye har skjedd på få dager og milene flyr unna. Kontrastene er store, og det Islandske landskap viser seg like spektakulær og unik som forventet.

Fra de frodige og grønne dalene med snø flekkene langs fjellsidene, har vi nå svettet oss gjennom høydemeter etter høydemetere, oppover de karrige steinurene og dalsøkket. Vi har kommet oss på det Islandske høyfjellet! Et høyfjell som til tider minner mer om en helt annen planet enn den faktisk vi er på. Det er et så fjernt og utenkelig landskap, at man hele tiden går i sine egne tanker og drømmer seg bort.

«Det Islandske høyfjellet minner mer om å være på en helt annen planet enn den vi faktisk er på. Det er som å gå på Mars, hvor man går å drømme seg bort til evigheten» .

På det Islandske høyfjellet er det som å være forlat i en evig vulkansk steinørken. Der man så langt øye kan se er omringet lavasletter etter lavasletter uansett hvor man ser. Det kan derfor føltes litt ensomt å gå de lange flate milene gjennom denne vulkanske ørkenen.

Vannkildene er heldigvis aldri langt unna uansett hvor man går, og med et vann som er kåret til verdens beste og reneste drikkevann. Ja, så nytes hver dråpe til det fulle.

 

Vi drikker langt over tre liter med vann til dagen, og for med det i oss nok væskeinntak. Ulempen er at tanken må tømmes til alle døgnets tider, noe som forsåvidt ikke gjør noe når nattemørket aldri siger på. Verre er det med kaloriene og maten vi spiser for øvrig. For med frysetørkete mat til frokost og middag, kommer ofte den såkalte turmagen på løpende bånd etter måltidene, og kiloene raser med det av.

Til nå har vi følgt veien F821, men skal nå i tiden fremover byttes ut med F752 og F26 langs den såkalte Sprengisandur. Dette er gamle bilveier som minner mer om godt oppmerkede stier på det norske høyfjellet som stiene på Rondane og Dovre.

Målet på turen har fra starten av, vært å traske minst 2 mil til dagen over Island. Der ligger vi langt foran skjemaet allerede! Men vi har fått smake litt på egen medisin. Gnagsår og blemmer over alt på våre føtter hører med på en hver ekspedisjon, og denne er ikke foruten. Skuldrene er ømme av de tunge sekkene våre, men det som er mest bekymringsverdig er akillesen til Maren, som verker noe enormt. Eller på godt Jærsk; Heilt Jævlig!

Turens lengste dag i går ble derfor litt i drøyeste laget for akillesen til Maren. Da 3,6 mil på ti timer i felten ble fasiten. Da smakte det ekstra deilig når to slitne kropper kom sjanglene inn til Laugafall sent i går kveld. Laugafall er et Islandsk svar på Norges DNT hytter. Her er fasiliteter som do, kjøkken og senger for de som ønsker det. Men for oss ble det et lett og enkelt valg. Vi tok teltet, og en hviledag ekstra. Men det beste av alt er den varme kilden som er her. For med temperaturer på mellom 35 og 38 grader i vannet er det ikke vanskelig å ta en ekstra hviledag akkurat her, og la kropp og sjel leges.

«Ingenting er som å våkne til skikkelig regnvær på teltduken, og vite at det blir en hviledag. Fredag den 13 har blitt en lykkens dag! «

På hviledagen i dag har gått som hvile dager flest gjøres. Spise, sove, hvile og slappe helt og fullstendig av. Bare ligge i teltet, gå litt rundt i nærområdet og kose oss med et friskt og deilig bad i den varme kilden. Hviledager kan være fantastiske, selv om jeg personlig hater dem!

Selv om været ikke har vist seg fra sin beste side i dag med mye regn, viser heldigvis værmeldingen fremover lovende vær. Vi håper å kunne oppdatere så godt det lar seg gjøre nå over det Islandske høyfjellet, men dekningen er veldig ustabil.

I morgen har vi også holdt oss snusfrie i en uke, og det har gått over all forventning. Det har vært som å være på en avrusning klinikk i fantastisk landskap og natur, og litt små gretne i begynnelsen og litt hodeverk som de verste symptomene.

Marius prøver på ting han ikke kan!!

Hofsjökull, isbreen, vi nå skal gå langs de neste dagene, er fantastisk syn langt i fra i horisonten, men hvordan vil dette synet endret seg nå de neste dagene? Da den vil sende vindkastene med søravind rett i fleisene våre når vi i morgen starter sørover igjen. For Island er et land for de som er glade i vind og motvind og et ekte vestlandsvær…

Villmarkshilsen
Marius Fuglestad