Etter 14 dager på tur gjennom Europas nest største øy, kunne jeg endelig strekke hendene i været ved havet. Jubelen kunne slippes løs, en ny drøm var gått i oppfyllelse! Hele Island på langs er krysset til fots, fra nord til sør.

ISLAND (2018): Jeg klarte det! 390 kilometer gjennom en unik, variert, dramatisk og urørt natur på verdensbasis er nå historie. For en deilig følelse det var å endelig å kunne se havet. En drøm var gått i oppfyllelse, og en ny bragd var nå gjennomført. Jeg har kriget i motvind, svømt i brevann, kjempet mot store smerter i kroppen og spesielt i føttene som virkelig har fått gjennomgå. Jeg har solet meg, badet i varme kilder og hatt noen helt fantastiske og eventyrlige opplevelser som folk flest bare drømmer om. Jeg har sett vulkaner, opplevd lava ørken, isbreer og sett spektakulære fossefall og fjell på nært hold. Jeg har fått besøke Europas største Nasjonal park Vatnajökull. Ja, jeg har rett og slett opplevd en helt unik natur, som kun finnes her i verden på denne eventyrøya.

 

Det har vært det klart tøffest eventyret mitt til nå, både fysisk og psykisk, og aldri før har jeg måttet jobbe så mye med meg selv og hode mitt som gjennom eventyret her på vulkanøya.  Men en ting er sikkert, jeg er ikke typen som gir opp, og jeg er ikke personen som kaster inn håndkleet bare fordi at jeg har store smerter. Har jeg satt meg et mål så skal det gjennomføres med stil! For det har vært opplevelsen og helheten i seg selv som har vært det absolutt store høydepunktet på turen, og som jeg for alltid vil huske videre.

 «Aldri før har en ekspedisjon eller et eventyr kostet mer krefter, energi eller utfordret meg på en måte slik som denne reisen på Sagaøya har gjort, både fysisk og psykisk. Men det har vært et lærerikt og spennende eventyr fra start til slutt».  

 

Selv om kiloene har rast av meg, har jeg vært utrolig heldig med ingen sykdom på turen. Kun litt «turmage» som er normalt fra overgangen til frysetørkede mat i starten. Men kroppen min har virkelig fått kjørt seg på en måte den aldri før har gjort eller vært i gjennom. Ødelagte føtter, ømme skuldre og ryggsmerter og en god dose sliten kropp er nå fasiten. For det var en haltende sandnesgauk som tidligere i dag nådde Islands sørligste punkt ved den verdens berømte stranden, Reyinisfjara Beach. Stranden med den svarte sanden, som er mest kjent fra tv- serien «Game of Thrones». Dette var det perfekte stedet og avslutte denne eventyrlige reisen gjennom Europas nest største øy på. Jeg har faktisk haltet meg gjennom de siste 17 milene, og har virkelig måttet jobbe med hodet for at denne drømmen skulle bli en realitet.

« Å dra på tidenes spontan tur, og være så dårlig forberedt som meg og Maren var før vi startet dette eventyret, vil jeg ikke anbefale noen. Men det har vært en ny og lærerik opplevelse det også!»

Denne turen og dette prosjektet startet ikke alene. Fra begynnelsen av hadde jeg med meg, Maren Ueland fra Jæren og Bryne. Hun måtte dessverre trekke seg etter dag 6, på grunn av en vond Akilles hæl. Og siden da har denne reisen vært en solo-tur. Før vi startet var vi spent på flere ting. For det første var dette tidenes mest spontane tur. Da vi hadde bare en uke å planlegge denne ekspedisjonen på, som folk flest bruker et år på å planlegge. Vi visste lite hva vi hadde i vente annet enn at vi hadde et par kart og skulle starte nord i Akureyri på Nord- Island, og traske oss sørover gjennom Island.

 

For det andre hadde Maren aldri vært på langtur før, og jeg hadde aldri vært på en slik tur med det motsatt kjønn. Jeg var veldig nysgjerrig på hvordan det motsatte kjønn fungerte der ute. Og til det må jeg si at dere damer, dere fungerer ypperlig! Men dere er veldig opptatt av sikkerheten til enhver tid, og da mener jeg veldig opptatt, og bekymrer dere litt for mye om opplagte ting i mine øyner.

Maren imponerte meg stadig, og var som regel alltid først i løypa selv med sin sekk på opp mot 30 kilo på ryggen så var det som ei fjellgeit som bare ga gass oppover fjellsidene. Så da hun måtte trekke seg, var det et stort tomrom som manglet på reisen sørover for eventyret videre. Da måtte hodet nullstilles, og fokuset var nå på at jeg var helt alene og på solo tur. Det skal sies at ingen av oss har bæret tyngre noen gang enn hva vi har gjort på denne turen, da alt av utstyr og mat måtte bæres med i ryggsekkene våres fra dag en av. For meg var nok ryggsekken opp mot nærmere 40 kilo i starten, og med en vekt på ca. 64 kg tilsvarer dette ca. 62,5 % av min kroppsvekt.

Den tredje tingen og ikke minst den siste tingen vi var spente på, var kanskje den i hvert fall jeg så på som den største utfordringen på hele turen. Nemlig å kvitte seg med snusen, og bli snusfrie. For det er noe jeg aldri har klart før av alle mål jeg har satt opp i gjennom årene, har alltid snusen ligget der som en hindring av et mål jeg virkelig har hatt lyst til å klare. Nå måtte vi slutte på dagen. Og hvordan har det egentlig godt? Jo, det har godt over all forventning! JEG HAR BLITT SNUSFRI!

Men jeg synes litt synd på Maren i begynnelsen av turen, da jeg nok var litt vel grinete og sutrete på grunn av snusslutten. Men dette gikk seg raskt til, og selv om det i starten av var konstant hodeverk hos meg har jeg alltid vært så sliten etter dagsetappene at jeg rett og slett ikke har orket tanken eller tenkt noe spesielt over snusen i det hele tatt. For en ting er sikkert, alt sitter i hodet! Og har man kontroll på det, ja da klarer man det man vil i livet!

Etter at jeg forlot lavaørkenen og det islandske høyfjellet har trasket rundt i et grønt og frodig Island. Det har vært et helt rått og fantastisk landskap jeg har trasket gjennom de siste dagene. Vulkaner, elver og spektakulære fossefall har vært daglig syn. Mil etter mil har blitt trasket i nærmest rekordfart, da sekken har blitt lettere for hver dag som har gått. Crocsene mine har blitt flittig brukt, for å minske mine smertene i føttene. Ble dem brukt som fottøy de siste dagene, og fjellskoene ble da raskt byttet ut. Crocs er faktisk veldig undervurdert på langturer. De veier nesten ingenting, og er geniale å bruke som leirsko og når elver skal krysses. Så slipper man våte fjellsko, som tar en evighet å tørke i etterkant. Elvekrysningene er for øvrig det farligste jeg har gjort på hele turen, og sier noe om at det jeg nå har gjort ikke er noe banebrytende på noen som helst måte. Men man bør vite hva man gjør der ute i naturen, og hvordan elver skal krysses før man legger ut på en ekspedisjon over Island. For været er helt klart den største utfordringen og kan skifte like raskt som et lyskryss i storbyene her på Sagaøya.

Jeg har nå fått booket om min flybillett til Norge, men først skal jeg til Reykjavik og feire på ekte Sandnes vis. Der skal jeg få meg en velfortjent dusj og fråtse i mat! Men først skal jeg komme med litt nordover, og få oppleve den gylne sirkelen før Reykjavik inntas med storm i natt.

Nå venter nye eventyr meg om ikke så altfor lenge. Island har så til de grader levert! Kontrastens land og eventyrøya har gitt meg noen fantastiske øyeblikk og opplevelser for livet. Sagaøya, du er unik! Det har vært en ære og få oppleve deg, Island! Norge, Sandnes og herlige Dale venter på meg nå…

Island – þú ert ævintýri 🇮🇸 🇮🇸!!